Etter gravferden

Den som nylig har mistet et nært familiemedlem, trenger et nettverk av mennesker å støtte seg på. Presten og andre av menighetens ansatte kan være til hjelp. Mange kommuner har egne tilbud. Røde Kors, frivillighetssentraler og mange menigheter har sorggrupper og angstgrupper som er åpne for nye deltakere.

Noen har tradisjon for å gå gjennom kortene som fulgte blomstene, ta kontakt med noen av de som kondolerte og kanskje ta vare på dødsannonse, kondolansehilsener, bilder og arket med salmene fra begravelsen.

Kontakt med arbeidsgiver
De fleste arbeidsgivere ønsker å ha en åpen dialog med ansatte som mister en av sine kjære. Det beste er hvis den som opplever sorg og savn selv tar kontakt med sin arbeidsgiver enten før begravelsen eller like etter på. Det gjelder også når det ikke er behov for sykemelding eller velferdspermisjon.

 

Blomster på gravstedet

Det tar litt tid før graven ”setter seg”, alt jevnes ut og det igjen blir vakkert på gravstedet. Mange synes likevel det godt og riktig å sette levende blomster på graven de første ukene etter en gravferd.

Hvis det ikke er ordnet i forbindelse med planlegging av gravferden, er tiden nå kommet til å bestemme seg for type gravstøtte og/eller inskripsjon på støtten. Selv om en i familien har hovedansvaret for gravferden, vil mange ha meninger om dette. Også her er det fint om barna og de unge i familien får være med i samtaler og avgjørelser.

 

Allehelgensdag

Høstens ene store høytidsdag i Den evangelisk-lutherske kirke er allehelgensdag, gjerne i månedsskiftet oktober/november. Den har samtidig preg av å være ”alle dødes dag”. Gudstjenesten denne søndagen er preget av takk, håp og lengsel. I noen menigheter sendes det ut egen innbydelse til de som har mistet en av sine kjære det siste året.

 

Gravferden og livet

De som ikke blir tatt avsides ved sykdom kan ofte oppleve at hverdagen blir slukt av de mange gode tingene i yrkesliv, familieliv og fritidssysler. Det går an å bli for jordvendt i blikket. Den som forsøker seg på nattvandring i tett skog vil oppdage at det er først når en løfter blikket at en ser den lysningen som viser vei videre.

I våre tunge stunder og på dager som virker meningsløse kan faktisk det kristne fellesskapet og Guds ord få oss til å løfte blikket så mye at vi oppdager Guds åpne himmel over våre liv. Slik kan livet få ny retning. Det har vært sagt at håpet har størst betydning for fattige og utstøtte og i tider med lite velferd. Det gjelder ikke bare håpet om en bedre morgendag, men også det håpet om en virkelighet bak tid og rom som Jesu oppstandelse er et tegn på.

 

Nye landskap

For mange åpner sorgen og savnet et landskap hvor de ser at livets Herre, Han som selv kalte seg Livet, kommer forfra og har tråkket nye stier for våre liv. Da blir ikke håpet en flukt fra livet eller en form for rus, men det som tenner nye livsgnister dag for dag.

Litt etter litt, igjennom savnets smerte,
må du bli løst fra mange sterke bånd.
Men gjennom sorgen når du nye dager,
der nye hender venter på din hånd.
Og fra vår fremtid kommer Kristus til deg
og fyller alt med nærvær og med fred (Svein Ellingsen)