Du er her: Forsida arrow Konfirmasjon
Konfirmasjon PDF Skriv_ut E-post
Artikkeloversikt
Konfirmasjon
Huskeliste
Påmelding
Presentasjonsgudstjeneste
Konfirmasjonsdagen
Undervisningsopplegg
Introduksjonsbrosjyre
Etter Konfirmasjonen
Side 6 av 8

 

Undervisningsopplegg

I Den norske kirke understrekes at det er Gud som bekrefter sine løfter. Konfirmanten ses mer som objekt enn som subjekt i konfirmasjonsgudstjenesten. Dagens ordning for konfirmasjon i Den norske kirke er en forbønnshandling som ikke forutsetter noen bekjennelse fra konfirmantens side.

Kirkemøtet 1997 vedtok revidert Plan for konfirmasjonstiden. Her settes konfirmasjonstiden i sammenheng med kirkens dåpsopplæring. Konfirmasjonstiden defineres som en del av kirkens dåpsopplæringsprogram.

Konfirmasjon og dåp henger sammen, men det er ikke nødvendig å være døpt for å delta i menighetens konfirmasjonsopplegg. De konfirmantene som ikke er døpt som barn, kan bli døpt før konfirmasjonen. Det kan skje ved en spesiell dåpsgudstjeneste eller som del av en vanlig gudstjeneste.

Alle som har deltatt i dåps- og konfirmasjonsopplæringen skal ha arbeidet med trosbekjennelsen, Fader Vår og De ti bud, og være fortrolige med gudstjenesten.

Konfirmasjonstidens innhold kan samles under fire overskrifter som tilsvarer hovedemnene fra Plan for dåpsopplæring:

Konfirmanten og Gud
Konfirmanten skal få hjelp til å lære Den treenige Gud å kjenne, og å leve i et nært forhold til Ham gjennom Ordet, bønnen og sakramentene.

Konfirmanten i menigheten
Konfirmanten skal få hjelp til å lære å kjenne gudstjenestens form og innhold, sakramentene og noen sentrale salmer, og finne sin plass i menighetens fellesskap.

Konfirmanten i Guds verden
Konfirmanten skal få hjelp til å forstå seg selv som en del av Guds skaperverk, og å ta ansvar for seg selv, andre og alt Gud har skapt.

Bibelen
Konfirmanten skal få hjelp til å lære å kjenne og bruke Bibelen, og knytte Guds frelsende handling til eget liv.


HVOR LENGE VARER KONFIRMASJONSTIDEN?

 


Det vanligste er at opplegget for konfirmasjonsundervisningen strekker seg over åtte måneder med konfirmasjon enten på våren eller tidlig på høsten. Noen steder drar konfirmantene på leir. De får da en større del av opplæringen der og tilsvarende færre samlinger i lokalmenigheten.

Kontakt med menigheten
Et av målene for konfirmanttiden er at konfirmantene skal bli bedre kjent med lokalmenigheten. De skal være med på gudstjenester og delta i diakonalt arbeid for eksempel ved å besøke gamle på sykehjem eller hjelpe til i barnegrupper.

Tre gudstjenester skiller seg ut. Den ene er en gudstjeneste tidlig i konfirmasjonstiden der konfirmantene blir presentert for menigheten. Den andre finner sted noen uker før konfirmasjonsdagen. Denne gudstjenesten er det konfirmanter og konfirmantleder som har ansvar for. Den kan ha form som en samtalegudstjeneste, eller være mer eksperimentell med dramatiseringer, dans og musikkinnslag. Den tredje er selve konfirmasjonsgudstjenesten.

Mulighet til engasjement
Mange menigheter har ulike møteplasser og fellesskap for ungdom. Konfirmantene kan være med i kor og klubb, i grupper og på egne møter. I mange år har også konfirmanter over hele landet deltatt i freds- og solidaritetsarbeid som for eksempel Kirkens Nødhjelps årlige aksjon i fastetiden eller Strømmestiftelsens aksjon Skrik.

Trofaste venner er viktig, ikke minst i overgangen fra barn til voksen. En sentral side ved konfirmasjonsundervisningen er å bygge relasjoner. Konfirmantene skal få bedre innsikt i kristen tro. Samtidig skal de og vennene få mulighet til å finne sin plass i menighetens fellesskap og arbeid.

Det er laget et eget opplegget for en gudstjeneste med presentasjon av konfirmantene.