Både familiekontor, menigheter og andre arrangerer samlivskurs for
nygifte og for de som har vært gift en stund. Dette er samlinger der de
som er med oppmuntrer hverandre og får gode råd om hvordan de kan
utvikle sitt ekteskap og samliv.
I vårt samfunn blir det lagt stor vekt på endringsvilje og
fleksibilitet både i arbeidsliv og fritid. Familien har derfor en
viktig rolle, her er det mulig å bringe stabiliserende tradisjoner
videre og arbeide konstruktivt med å utvikle nye felles erfaringer.
Markering av bryllupsdag
Hvert enkelt menneske bærer på noe helt unikt som bearbeides og
utvikles hele livet. Samtidig skapes det mye nytt og spennende i
fellesskapet mellom de to og i familielivet. Vigselen skal være en
merkedag som forteller at det å investere i det beste hos hverandre gir
god avkastning. Derfor er også markering av bryllupsdagen hvert år en
fin skikk.
I forbindelse med sølvbryllup (25 års bryllupsdag) eller andre runde år
hender det at noen ber om en form for ”revigsling” eller
løftefornyelse. Dette er en ganske ny skikk med en seremoni som likner
på vigselen. Denne løftefornyelsen kan legges til kirken der man ble
viet eller til menighetskirken der man bor. Hensikten er å få en ekstra
dimensjon på feiringen og i tillegg styrke det mellommenneskelige
fellesskapet. De som ønsker en slik seremoni kontakter prest eller
menighetskontor.
Gode og onde dager
Det kan komme dager da usikkerhet og motsetninger bygger seg opp. Da er
det godt å vite at både kommuner, menigheter og organisasjoner har
lokale ordninger for samtale og veiledning som gir gode rammer for
ærlighet og tydelighet både om det onde og det gode. Også i situasjoner
der samlivet brytes vil disse instansene vært til god hjelp og bidra
til et fortsatt verdig liv for begge parter
Vigselen og livet
I verdens mest kjente kjærlighetsdikt; Kjærlighetens høysang i Paulus’s
første brev til menigheten i Korint, står verselinjen: kjærligheten
faller aldri bort. For en kristen kirke er ekteskapet en institusjon
som er et synlig tegn på dette.
Å leva det er å elska
det beste di sjel fekk nå:
…..å leva det er som havet
å spegla Guds himmel av.
(Fra Å leva det er å elska NoS 698, tekst: Anders Vassbotn)